Lykke?

Vi er så lykkelige i Norge.

Vår velvære troner på verdenstoppen, skal vi tro FN. Og det bør vi kanskje?

Vi deler det glade budskap på sosiale medier, krydrer med smilefjes og hjerter og glemmer for ei stund nyhetssakene om pillebruk, stressa ungdommer, tidsklemmer og det allment anerkjente presset om suksess på alle fronter.

Sjøl sukker jeg litt her jeg sitter, og føler meg utafor. Ikke fordi jeg er mer ulykkelig enn andre nordmenn, bevares. Vi opplever alle både motgang og medgang i livet, og vi som er heldige nok til å bo i Norge erfarer gjerne at sjøl livets hardeste slag kan overleves - for her finnes offentlige nettverk. Her har de fleste tak over hodet, klær på kroppen og mat nok for både dagen og morgendagen. Og selv de skadeskutte av oss har ofte bra muligheter for å humpe videre i livet.

De fleste av oss, vi ganske alminnelige nordkvinner og -menn, faller godt innenfor den eksklusive én-prosenten i verden som lever mer privilegert enn det store flertallet på kloden kan forestille seg. Klart vi er «lykkelige». Det skulle bare mangle.

Men jeg sukker likevel. For hva er nå egentlig lykke? Ifølge FN-undersøkelsen handler det om sosial lykke, så som nivå for omsorgen vi tilbys, frihet til å ta beslutninger om egne liv, generøsitet, god ledelse fra øverste hold i landet, ærlighet, helse og inntekt. Andre faktorer som ble målt er deltakelse i arbeidslivet, noenlunde likhet i lønnsfordelinga, forventet levealder, bruttonasjonalprodukt per innbygger, tillit til det offentlige og støtte fra samfunnet rundt oss.

Klart vi gjør det godt på denne målinga. Vi sitter jo på toppen av verdens kransekake.

Men så var det dette sukket, da. Det er høyst personlig, må vite. For jeg tror ikke så mye på denne lykken. Jeg tror simpelthen ikke på ideen om et lykkelig liv.

Er det den privilegerte norske, middelaldrende dama som snakker nå? Kanskje det.

Men jeg våger likevel påstanden at ideen om et lykkelig liv er et prosjekt på linje med Babels tårn. All vår streben etter lykke er dømt til å mislykkes, så lenge vi fortsetter å innbille oss at det kan være en varig tilstand.

Blant synonymene til lykke finner vi følelse av glede eller fryd. Henrykkelse. Harmoni.

Vis meg den personen som med handa på hjertet opplever slike følelser til stadighet i sitt liv og, ikke minst, at følelsene varer mer enn korte stunder av gangen. De finnes kanskje. Men jeg kan ikke si jeg har møtt noen.

Jeg sukker, fordi jeg mener vi gjør lykke til en uoppnåelig tilstand, all den tid vi forventer at den skal vare. Jeg sukker, fordi jeg stadig hører og leser om mennesker som er skuffet og nedbrutt - til tross for at de lever i verdens lykkeligste land. Jeg ryster på hodet og tenker i mitt stille sinn at nei, det er ikke slik livet er. Ingen av oss får lykke i fødselsgave, uansett hvor privilegerte vi er. Lykke er heller ikke noe vi gjør oss fortjent til.

*

Lykke, det er øyeblikk av fryd. Velsignede stunder der vårt eget lille liv er i tilstrekkelig balanse til at vi kan stanse opp og ta inn over oss den vidunderlige følelsen av velvære vi er omgitt av. Akkurat da.

Lykke er som små sukkertøy vi kan suge sakte og nyte smaken av den korte stunda de varer. Lykke er gaver vi mottar i livets beste øyeblikk, de som får kroppen til å sitre, som gjør hvert steg lett som en plett og som på sitt aller beste kan gi oss glimt av en bedre virkelighet.

Livet, derimot, er en balansegang, der det beste vi kan håpe på er å holde nettopp - balansen. Og når vi slipper å bo på gata, når vi slipper å bekymre oss for neste måltid og, ikke minst, når neste skuddveksling eller neste bomberegn kommer, er vi fordømt heldige. Vi privilegerte som lever slike dagligliv, som verken fryser, sulter eller lever i konstant frykt for neste voldshandling, vi har mulighet til å håpe på mange dager i noenlunde balanse.

Mer kan ingen av oss forvente i livet. Og det er betydelig mer enn folk flest i denne verden tør å håpe på.

Lykken, derimot, er øyeblikksopplevelser. Som hver og en av oss opplever på vår egen måte. Når vi er så heldige å oppleve dem.

Derfor sukker jeg litt for meg sjøl, når jeg leser artikler om FNs siste «lykkemåling».

Fra mitt lille ståsted i verden, blir det på grensen til fake news. Eller, i det minste, en begrepsforvirring som dessverre kan skape unødvendig mange desillusjonerte mennesker.

Lykke er ingen menneskerett. Lykke er blant livets små mirakler.

*

For øvrig synes jeg Hårek er blant de få som har sagt noe fornuftig om lykke:



 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits